Amerikansk forskning viser at montessoribarn klarer skolen bedre

Montessoripedagogikken er en pedagogikk som på en rekke punkter er totalt annerledes enn den man er vant til i vanlige skoler. Mest annerledes er nok at skolebarn i mange aldere blandes sammen, vektlegging på samarbeid og at elevene får fordype seg i lange tidsperioder i emner de selv velger.

Angeline Lillard og Nicole Else-Quest har forsket på montessoripedagogikkens sosiale og akademiske påvirkning på førskolebarn og skolebarn. Deres funn er svært interessante og har vekket stor internasjonal interesse, ikke minst fordi det tidligere er gjort svært lite forskning på montessoripedagogikk.

Montessoriskolen som ble studert ligger i Milwaukee i Wisconsin, og har det forskerne beskriver som "minoritetsbarn fra indre bystrøk" som elever.

Skolen har vært i drift i ni år, og er anerkjent av den amerikanske avdelingen av AMI ( Association Montessori Internationale, dvs det internasjonale montessoriforbundet) for å gjøre god bruk av montessoripedagogikken.

De barn som ble studert er i aldersgruppen 3-6 år og 6-12 år, altså de aldersgruppene der pedagogikken som oftest blir anvendt.

  

Loddtrekning

Siden skolen hadde flere søkere enn skoleplasser, plukket man ut elevene ved loddtrekning.

Forskerne kontaktet foreldre som hadde meldt sine barn på montessorilotteriet i 1997 og 2003. Alle familiene ble tilbudt 100 dollar for å delta. Alle som ble kontaktet, hadde søkt om plass på montessoriskolen, men ikke alle kom inn etter loddtrekningen.

Som kontrollgruppe brukte man samme antall barn i samme aldersgrupper blant dem som ikke hadde fått plass på montessoriskolen, og som dermed hadde endt opp i offentlig drevne skoler.

Grunnen til denne strategien er at foreldre som sender barn på montessoriskoler har et annet utgangspunkt enn andre foreldre, og foreldrenes utgangspunkt er noe av det viktigste for hvordan barn gjør det på skolen.

 

Bedre utvikling

Resultatene var en fjær i hatten for montessoriskolen.

Femåringene ble underlagt et batteri av avanserte kognitive tester, og forskerne fant betydelige forskjeller i montessori-elevenes favør.

Forskerne fant også at montessorielevene hadde vesentlig høyere sannsynlighet for å bruke rettferdighetssans for å løse konflikter med andre barn.

Videre fant forskerne at montessoribarn hadde mer harmonisk og sosial lek. De hadde også lavere forekomst av oppførsel som kunne tolkes som aggressiv (som for eksempel bryting og småslåssing der barna ikke smilte samtidig – altså at det var på alvor, ikke lek.)

Også den teoretiske kunnskapen var bedre blant de barna som takket være gevinsten i lotteriet hadde fått møte montessoripedagogikken: "På slutten av førskolen klarte montessoribarna de standardiserte lese- og mattetestene betydelig bedre." Samme sak gjaldt de 12 år gamle skolebarna: "Montessoribarna skrev mer kreative oppgaver og brukte mer sofistikerte setningsstrukturer."

De eldre montessoribarna hadde imidlertid ikke like gode resultater på de kognitive testene som barna i førskolen. Det tolker Lillard og Else-Quest dels med at én av grunnsteinene i montessoripedagogikken er at eldre barn hjelper de yngre, dels at de første årene i en montessoriskole innebærer en pangstart i utviklingen sammenlignet med barn i vanlige skoler og at de senere delvis tar dette forspranget igjen. Likevel konkluderer forskerne med at montessoriundervisningen var mer gunstig for barn enn vanlige pedagogiske metoder.

 

Bedre resultat

I sin konklusjon konstaterer de to forskerne at det går an å måle forskjeller i prestasjoner mellom barn på en montessoriskole og barn på en vanlig skole med tradisjonell pedagogikk: "Montessoripedagogikken har en fundamentalt annerledes oppbygging og metode sammenlignet med tradisjonell pedagogikk. Når montessoripedagogikken anvendes i samsvar med de opprinnelige vurderingene, legger pedagogikken et grunnlag for et sosialt og akademisk nivå hos barna som er likeverdig eller betydelig bedre en hva en mengde andre pedagogiske retninger og skoler klarer."

Blant montessoribarna som deltok i undersøkelsen fantes det også en dyp tilfredsstillelse over det miljøet og det kameratskapet som rådde i skolen: "I vår klasse bryr vi oss virkelig om hverandre" skrev en elev. En annen var enig: "Elevene i denne klassen behandler hverandre med respekt".

 

Les hele artikkelen Evaluating Montessori Education av Angeline Lillard og Nicole Else-Quest i tidsskriftet Science, Vol 313, sidene 1893-1894.