Frihet og ansvar i et forberedt miljø

Det forberedte miljøet er en vesentlig faktor i montessoripedagogikken.

Av Madlena Ulrich, førskolelærer, AMI Trainer 3-6 og faglærer ved videreutdanning i montessoripedagogikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

I artikkelen om Belønning og straff så vi på hvordan barn må utvikle viljen sin for å kunne vise selvdisiplin og vilje til å lytte til andre. For å støtte disse evnene på best mulig måte, trengs det visse forutsetninger, noe som er vesentlige elementer i montessoripedagogikken.

En svært viktig faktor er det forberedte miljøet. Rom og rutiner er satt opp med tanke på de utviklingsmessige behovene til barna som virker i det, og det skal være rom for både individets, så vel som gruppens behov. Basert på de ulike karakteristikkene har hvert alderstrinn sitt spesielle miljø:

  • 0-1 år: Nido (Redet)
  • 1-3 år: Småbarnas hus (Toddler gruppe)
  • 3-6 år: Barna Hus, Casa dei Bambini
  • 6-12 år: Grunnskolen
  • 12-18 år: Ungdomstrinn, Farm School

Hvert miljø er forberedt etter de samme prinsippene, men hvordan det ser ut i praksis avhenger både av sted og kultur, og av barnas utviklingsmessige forutsetninger i den aktuelle aldersgruppen.

Orden

Ryddighet og orden er viktig for små barn, fordi det hjelper dem til å forstå sin omverden og danne viktige strukturer i hjernen. Når barna har kommet over i grunnskolealder, er den ytre orden viktig for å sørge for en smidig og effektiv hverdag. Et ryddig miljø hjelper barna å ta selvstendige valg, fordi de kan finne det de trenger uten å måtte spørre de voksne. Orden i hyllene gjør materiellet attraktivt og oppmuntrer til aktivitet. I et montessorirom har materiellet faste plasser, men barna kan bevege seg rundt omkring. Men barna må også vise ansvar for sitt miljø gjennom å sette ting på plass, rydde etter seg når de er ferdige med en aktivitet, og bidra til at alle fellesområder er godt ivaretatt. I barnehagen gjør barn og voksne dette sammen, mens skolebarna kan ha klassejobber som f.eks. å koste, spisse alle blyanter, vanne planter, rydde i skolegården, etc.

Valgmulighetene er tilstede og synlige
Alle fagområder er representert i montessorirommet, slik at barn kan velge selv hva de vil gjøre. Materiell og utstyr byr seg frem på åpne hyller og pedagogene har lagt mye arbeid i å la det fremstå som pent og attraktivt ved å lage vakre innpakninger og finne gode løsninger. Det jobbes hele tiden med å forskjønne omgivelsene. Slik får barna mange valgmuligheter hver dag og de kan følge egne interesser. Samtidig må barna lære seg å ta ansvar for egen læring og utvikling: I barnehagen betyr det at barna blir bevisst sine valg og står for dem, mens skolebarna også er forpliktet til å gjøre visse typer arbeid og øve på visse ferdigheter, fordi lover og regler krever dette. I et montessorirom har man valg til å gjøre noe, men ikke valg fra å gjøre noe. Det tar mange år og mye veiledning av den voksne å utvikle den type ansvar for seg selv.

Presentasjoner
En presentasjon er en slags innvielse i hvordan man bruker et materiell og hva man kan lære av det. Noen presentasjoner viser en teknikk, mens andre tjener mer for å tenne interesse og begeistring for videre arbeid. Etter en presentasjon står barnet fritt til å velge om det vil jobbe videre med den samme aktiviteten eller om det vil gjøre noe annet. I barnehagen gis det mest individuelle presentasjoner, fordi yngre barn liker helst å gjøre alt selv og fordi de befinner seg på hver sin egen utviklingsvei. I skolen gis presentasjoner som regel i gruppe, fordi barna trenger å øve på samarbeid og fordi samarbeidet resulterer i så mye mer enn om de skulle ha gjort en aktivitet for seg selv. Alle kan litt ulike ting, men sammen blir resultatet større. I barnehagen planlegger den voksne hvilke presentasjoner som skal gis basert på observasjoner av barnets interesser og ferdigheter. I skolen gis presentasjoner basert på barnets interesser og ytre krav, som f.eks. kompetansemål.

Presentasjoner gis ikke bare av voksne, men vel så ofte av andre barn, eller gjennom at barna observerer andre som jobber med noe.

Kunnskapen som barnet får gjennom en presentasjon gir over tid full frihet til å velge aktiviteter basert på interesse. Samtidig må spesielt skolebarn ta ansvar for at de bruker tiden sin hensiktsmessig, og at de ikke velger bare ut fra interesse og bekvemmelighet, men at de utfordrer og utvikler seg (se mer om dette i artikkelen om loggboka).

Feilkontroll
Det er en hardnakket myte at montessorimateriellet er selvkorrigerende, og at barna derfor kan sjekke arbeidet sitt selv uten korreksjoner av læreren. Sannheten er at noen få materiell har en innebygget feilkontroll, f.eks. barnehagens sylinderblokker, der hver sylinder passer bare til sitt hull. Om barnet har en sylinder til overs som ikke passer i det siste hullet, skjønner det at det har skjedd en feil og gjør arbeidet om igjen.

Det meste av materiellet har ingen feilkontroll, men barn lærer noen teknikker for å sjekke sitt eget arbeid, som f.eks. å gjøre divisjon for å sjekke et multiplikasjonsstykke.

Likevel er det noen elementer i det forberedte miljøet som gir barnet tilbakemeldinger om det har oppnådd sitt mål eller om det trenger å justere kursen.

Et element er at rommene er åpne og inneholder bord, stoler og hyller i barnas størrelse. Barna må lære å kontrollere både bevegelser og stemmevolum for å kunne bevege seg fritt omkring i et slikt åpent landskap uten å forstyrre andre. I alle miljøer, selv i Småbarnas hus, brukes det glass, porselen og keramikk, og av og til knuser noe. Det gir barnet en viktig tilbakemelding om å være mer bevisst på bevegelser og å behandle utstyret med omhu.

I grunnskolen hjelper vi barna å bli bevisste på sin egen læringsprosess gjennom hyppige elevsamtaler, der læreren kan fremheve bruk av tid og valg av fagområder for å hjelpe barnet til å rette på kursen. I montessoripedagogikken følger vi barnet, men vi følger det ikke i avgrunnen, det ville ha vært uansvarlig!

Harmoni og høflighet
Små rollespill og diskusjoner med fokus på harmoni og høflighet setter fokus på hvordan vi oppfører oss mot hverandre og våre omgivelser, både i montessorirommet, men også forøvrig i samfunnet. I barnehagen kan det være at barna gjør rollespill om hvordan man tilbyr og tar imot hjelp. For skolebarna kan dette arte seg som en diskusjon om menneskets evige dilemmaer og utfordringer med å vise lojalitet, vennskap eller mot. Harmoni og høflighet er ikke et fag som man gjør til et spesielt tidspunkt, men noe man gjør hele tiden og i ulike anledninger for å bygge opp barnets repertoar av handlemåter i sosiale situasjoner. Hvert barn gjøres sitt ansvar bevisst for å bidra til et godt miljø i gruppen.

Tid
Den uforstyrrede arbeidsøktens lengde (minst 3 timer, helst to ganger om dagen) gir hvert barn mulighet til å utvikle en sunn arbeidsrytme, der intenst arbeid, pauser og mindre krevende arbeid avveksler hverandre. En arbeidsøkt betegnes som uforstyrret når barnas arbeid ikke blir avbrutt av felles voksenstyrte aktiviteter. Presentasjoner er en naturlig del av arbeidsøkten, men det skal heller ikke gis så mange presentasjoner at barna ikke har tid til å fordype seg i aktiviteter av eget valg. Den lange arbeidsøkten gir pedagogene mulighet til å følge opp barn enkeltvis eller i mindre grupper, f.eks. gjennom observasjon eller veiledning. Barnehagebarn har ennå ikke noen oppfattelse for lineær tid, men de reagerer likevel negativt på stress og en følelse av tidspress. I skolen trenger barna å lære seg å omgås med tiden, for eksempel å forstå hva som er passende tidsbruk på ulike aktiviteter.

Frihet kommer alltid med et ansvar, og evnen til å vise ansvar må være tilstede før man kan nyte full frihet. Det finnes ingen betingelsesløs frihet, med mindre man lever for seg selv på et øde sted og er fullstendig selvhjulpent. I alle andre livssituasjoner må vi ta ansvar for å tilpasse oss omstendighetene og behovene til de som er rundt oss. Når dette ansvaret utvikles fra ung alder av, med en gang når barna begynner å gå og agere med større selvstendighet, så blir det en naturlig del av livet. Passende ansvar, som svarer til forutsetningene, er ingen byrde, men en glede som gjør livet mer behagelig for alle.

Det forberedte miljøet synliggjør konsekvensene av dårlige valg i trygge omgivelser og gir barnet rikelig med anledning til å rett opp «feilene». Når barnet ennå ikke har utviklet evnen til å ta ansvar og vise selvdisiplin, må den voksne gripe inn og veilede, avlede eller avbryte, fordi vi har ansvar for at alle i gruppen har det bra og kan utvikle seg i frihet.

10 ting man kan gjøre hjemme for å styrke barnets evne til å ta ansvar

  • Gi begrensede valg, der du kan stå for konsekvensene uansett hva barnet velger.
  • «Less is more» et er godt motto for barnerommet. Hvis barnet er overlesset med leker og utstyr, blir det vanskelig å treffe valg.
  • Involvere barn mellom 1-5 år i rutiner og arbeid i huset. Man kan begynne å gi enkle plikter under.veiledning av voksne fra ca. 3 år, f.eks. å mate katten, vanne blomstene, legge tøy til vask, etc.
  • Skolebarn bør ha plikter i hjemmet, også for fellesområder, uten at det må kompenseres hver gang. De må oppleve at alle i familien må bidra.
  • Bryter barnet avtaler og regler, må det forstå at tilliten må bygges opp igjen.
  • La barnet oppleve konsekvenser av sine feil.
  • Vis medfølelse og raushet med feil, men unngå ettergivenhet.
  • Gode rutiner for dagliglivet hjelper barn å forutse hva som vil skje og være aktivt involvert.
  • Gi barna ulike erfaringer på ulike arenaer, f.eks. på restaurant, på konsert, i museum, hos venner, hos slektninger etc. Avklar forventninger på forhånd, men vær raus når barnet ikke klarer å innfri alle.
  • Ta deg tid til samtaler om dine verdier og normer, men også om det dilemmaet at livet ikke alltid er enkelt.