Av Carla Foster, montessoripedaog 3-6 og 6-12, AMI trainer 6-12 og høgskolelektor ved videreutdanningen i montessoripedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Når mennesker først begynte å skrive, hva skrev de? Lister. Korte beskjeder. Oppskrifter. Korte refleksjoner. Behov styrte oppfinnelsen. Når barn begynner å skrive, hva liker de å skrive? Lister og beskjeder. Korte refleksjoner om hva som har vært viktig for dem. Det barna har felles med de første menneskene som begynte å skrive er trangen til å uttrykke seg, trangen til å kommunisere, og trangen til å reflektere.

Det barna ikke har felles med de voksne som oppfant skriften, er et modent forhold til tid. Barnets forhold til lineær tid er under utvikling og har tydelig faser:

Når barn er noen uker gamle, begynner de å skjønne noe om rekkefølger og årsak og virkning. Barnet begynner å «se frem» til handlinger som pleier å skje i en viss rekkefølge.

Ved 12-15 måneder begynner de å «eksperimentere» med årsak, virkning og rekkefølge: Jeg kaster noe på gulvet, du plukker det opp!

Ved 21 måneder: Ordet «nå» er mye brukt. «Snart» betyr fortsatt ikke noe.

Mellom 2-2 ½ år: Barnet lever veldig i nuet. «Snart» kan få barnet til å vente litt. Mange barn begynner å bruke verb både i nåtid, fremtid og fortid.

Mellom 2 ½ -3 år: Barnets ordforråd med hensyn til tid blomstrer. Barnet begynner å snakke om sin egen aktivitet i en slags tidslinje.

Fra 3 – 3 ½ år: Nå ser vi mye variasjon i barnas forståelse for tid. De kan bruke ord for rekkefølge: Jeg fikk det først. De kan bruke ord for hyppighet: to ganger i dag. De kan henvise til rytme: hver fredag. De kan henvise til hvor lang tid noe tar. De bruker ord som i går, i morgen, og så videre, men ofte uten at de egentlig vet hva det betyr og ikke alltid i riktig kontekst. «Jeg har bursdag i morgen» (betyr bare ikke ennå).

4-5 år: Barnet begynner å bruke verbets tider mer eller mindre riktig. «I dag», «om fem minutter», kan bety mer eller mindre det samme som for voksne. Barnet begynner å plassere mennesker i generasjonens rekkefølge, men vil ofte gjette feil på hvor gamle mennesker er.

5-6 år: Barna har en sterkere forståelse for dagene som går og kan lære seg dagene i uka og begreper som «i morgen», «i går» og så videre. Barnet er klar for å lære å lese klokka, men vil antagelig ikke kunne regne med klokka. Barnet begynner å tenke mer på framtida, som å se frem til bursdager og helligdager.

7-10 år: Nå klarer barnet å få reell kompetanse med klokkelesing og regning, kalendere og regneoperasjoner. Barna liker å bruke forestillingsevne til å reise i tid. Planlegging er noe begrenset.

10-12 år: Hjernens eksekutive funksjon begynner å bli opptatt av og klar for mer kompleks planlegging.

Det å planlegge en dag er derfor en kompleks aktivitet som krever både modning og trening. Ferdighetene trenger et stillas under oppbyggingen. Det betyr at ansvaret for helheten overføres gradvis fra den voksne til barnet med hjelp underveis til å analysere vanskeligheter og takle utfordringene én og én. Man kan bygge et sterkt grunnlag i barnehagen ved å ha:

• forutsigbare rutiner
• orden i omgivelsene
• klare presentasjoner som viser nøyaktighet og at aktivtiter har en tydelig begynnelse, midtdel og slutt
• ord for alt, slik at barna kan snakke om tilværelsen og aktivitetene
• tydelig bruk av ord om tid i muntlig språk
• en tydelig kalender i klassen, klokkelesing av timer og halvtimer med de som kan telle

Barn i grunnskolen har en forestillingsevne som liker å reise i tid. Det er derfor historie er ryggraden i kosmisk utdanning. Og loggboka er barnas egen historie, fortalt med deres egne ord. Vi skal hjelpe dem til å skape den historien, ikke ta den historien fra dem ved å ta både refleksjon og planlegging ut av hendene deres. Det er greit at de ikke er gode på det til å begynne med. Å ha et vennlig forhold til feil er et vesentlig element når nye ferdigheter skal trenes opp.

Hver dag skriver barna i loggboka. De skriver ned hva de gjør og når de gjør det. Det er et redskap for selvevaluering, refleksjon og samtale. Det er ikke bare å forvente at barna skal ta det ansvaret uten hjelp. Barna må læres opp til å kunne:

• føre inn dag og dato
• føre inn klokkeslett, når de begynner et arbeid
• navn på materiell og aktiviteter
• skrive tydelig opp både presentasjoner og selvstendig arbeid
• holde en oversikt over alle fagene
• disponere tid på en fornuftig måte, balansere fag, balansere presentasjoner og selvstendig arbeid
• reflektere over egen innsats
• skrive ned en «huskeliste» over ting som må bli gjort ferdig
• (eldre barn) bruke loggboka som planleggingsredskap for prosjekter og annet arbeid
• vurdere framskritt mot noen standardiserte mål: lesehurtighet, memorering av tabeller osv.

Hvem skal de lære dette av? Når man først innfører loggbok, må læreren ta initiativ, og innlemme mange små leksjoner om alle disse delferdighetene. Etter hvert kan barna som kan dette med loggboka vie de nye barna inn i dens bruk. Det som er viktig er at denne boka ikke er en arbeidsplan som de voksne setter opp. For de fleste barn er dette en hindring i å utvikle frihet med ansvar.

Hva gjør loggboka for barna som en arbeidsplan ikke kan gjøre?

Loggboka hjelper barna med å utvikle gode arbeidsvaner:

• Bevissthet rundt bruk av tid
• Bevissthet rundt balanse eller ubalanse i fagområdene
• Bevissthet rundt balanse mellom gruppeaktiviteter og individuelle behov
• Bevissthet rundt balansen mellom presentasjoner og selvstendig arbeid

Loggboka fører til mental selvstendighet:

• Hjelper barna til å utvikle den eksekutive funksjonen i hjernen
• Hjelper barna til å se hvordan fagområdene er bundet sammen
• Hjelper barna til å etter hvert planlegge prosjekter og arbeid
• Hjelper barna til å skjønne hvor lang tid ulike aktiviteter tar
• Hjelper barna til å vurdere seg selv på en ærlig måte
• Hjelper barna til å tenke på målsetninger
• Gir hvert barn en mulighet til å finne egen vei til kompetanse

Loggboka kan forbedre kommunikasjon mellom lærer og barn:

• Loggboka kan brukes når man har individuelle eller smågruppe samtaler med barna

Hva slags bøker kan brukes?

Barna starter i første klasse på mange ulike nivåer. Noen har tilegnet seg gode ferdigheter som kan brukes i arbeid med loggboka, noen ikke. Man kan oppmuntre både foreldre og barnehageansatte til å jobbe med delferdighetene som kan være nyttige: å lese, skrive og lese klokka (heltimer og halvtimer).

Det kan være bra for de yngste i grunnskolen å ha en loggbok som bare varer en uke, med noen tydelige seksjoner. De yngste elevene trenger mer hjelp til innføring. Da kan det være lurt å gi dem en ukentlig bok som har tydelige seksjoner. Under elevsamtaler kan man diskutere når et barn er klar for det «neste nivået», en multi-uke loggbok. Da kan de streke opp seksjonene selv. Noen barn lager egne bøker. Vis dem noen muligheter.

En loggbok har følgende elementer:

• Et sted hvor dag og dato kan skrives
• En måte å føre inn arbeid på en kronologisk måte
• En måte å skille mellom selvstendig arbeid og presentasjoner
• En plass til vurdering av dagen og/eller uka
• En plass til en «huskeliste»
• En oversiktsside der alle fagene tydelig står. (Dette er ikke alltid nødvendig, men kan være greit, siden det hjelper barna til å se hvordan de balanserer «fagene».)

Når barna jobber med et arbeid, skal de skrive ned så nøyaktig som mulig hva de holder på med. Er det lang multiplikasjon, for eksempel, bør det skrives hvilket materiell som brukes og hvor mange stykker blir gjort. Er det en bok som leses, bør sidetallene føres opp. Vis barna hvordan de kan bruke forkortelser. Prosessen med å lære å skrive alt kan være oppsummert slik: Skriv så spesifikt som mulig, skriv så tydelig som mulig, skriv så presist som mulig, skriv så vakkert som mulig.  De må i begynnelsen få hjelp fra andre barn og fra de voksne.

En langvarig prosess

Læreren kan ikke forvente at elevene skal lære loggføring én gang og ferdig med det. Det er en langvarig prosess hvor både læreren og eleven må investere tid i å få loggboka til å være en ærlig gjenspeiling av elevens arbeid og framskritt på skolen. Barna lærer hva alt i rommet heter og kan reflektere over sine valg. Det er ikke sikkert at alt blir skrevet ned til å begynne med, men barna vet at det er det endelige målet.

Det er viktig å ha som utgangspunkt at barna er interessert i universet, men at denne interessen utarter seg på ulike måter. Barna kan være svært ujevne i sine interesser, fordi de blir lidenskapelig opptatt av visse ting i korte perioder. Det er opp til oss voksne å snakke med barna om valgene de tar, hvorfor de tar dem, og hvordan de har ansvar for å balansere arbeid i ulike fag over tid, ikke nødvendigvis i løpet av en dag eller uke. Samtalen med barna om loggboka er like viktig som loggboka selv, og loggboka uten samtale vil bli betraktet av noen barn som en unødvendig byrde.

For å etablere en positiv kultur rundt loggboka, er det viktig å bruke litt tid på forkant og etterkant av andre presentasjoner til å hjelpe barna til å få ned alt de gjør og komme inn i gode samtaler. Å evaluere er også en viktig del av loggarbeidet. Verdiene på skolen kan understrekes slik i loggboka:

Orden: Rydder jeg opp etter meg? Gjør jeg klassejobben min? Tar jeg vare på materiellet? Har jeg orden i mine saker? Har jeg orden der jeg jobber? Skriver jeg opp det jeg gjør og får en voksen til å sjekke det?

Samarbeid: Jobber jeg bra sammen med andre? Viser jeg respekt for de voksne? Lytter jeg til beskjeder og følger instrukser? Er jeg stille når en annen har ordet? Viser jeg omsorg og respekt for andre og deres arbeid?

Bruk av tid: Er jeg der jeg skal være til enhver tid? Bruker jeg arbeidsøkta til å jobbe? Klarer jeg å gå fra en aktivitet til en annen uten å forstyrre andre eller bruke for mye tid?

Utfordringer og valg: Tar jeg fornuftige valg som gjør at jeg lærer noe nytt eller øver på noe jeg må mestre? Tar jeg valg slik at jeg gjør nok av alle fag i løpet av en uke? Gjør jeg oppgaver som må gjøres før fristen?

Vi setter av litt tid på slutten av uka til å reflektere over hele uka. Da skriver også lærerne kommentarer.

Aktiv bruk av loggbok vil føre barna mot målsetningene som man har for personlig utvikling og ansvar. For å kunne planlegge, må man først kunne reflektere over hva som er gjort, og tenke på hvor mye tid det tok og hvorfor. Så kan man lage en rimelig forutsigelse om hvor mye noe lignende kommer til å ta i fremtiden. Derfor er hovedfokuset med loggbok å skrive ned det som har vært og reflektere over det.

Vår holdning er avgjørende

Vi voksne liker å lage noen lister som handler om ting vi må få unnagjort, men det ordet er feil å bruke med barn. Bruker vi arbeidsplaner, er det som om vi sier til barna: Dette er ikke gøy, men du må få det unnagjort. Denne holdning fører til minimum innsats fra barna for å tilfredsstille minimumskrav, som da betyr minimum læringsutbytte.

Når barn skriver det de har gjort, kan man reflektere sammen med dem:

• Hva var det du gjorde?
• Hva lå bak valget? (kan være sosiale grunner)
• Hvor utfordrende var det? Utfordringer kan komme i mange former.
• Hvor lang tid tok det? Hva var det som gjorde at det tok så lang tid eller så kort tid?
• Hva oppdaget du?
• Hva fikk det deg til å tenke på?
• Hjalp det deg til å kunne noe bedre, eller var det mest en utforskning av noe som var interessant? (En tegning innebærer lærdom om kunstelementer, for eksempel, eller bruk av medium eller redskap)

Dialogen vi har med barn blir til den indre dialogen de har med seg selv når de velger og når de jobber. Hvis det vi sier til barna ikke viser begeistring for alle fagene, for læring og for prosessen (inkludert alle hindringene, små nederlag, krangler, osv.) så kommuniserer vi feil verdier.

Jobben vår som lærer er ikke bare å formidle faglig kunnskap, men å hjelpe barna til å konstruere seg selv, det vil si formidle viktige strategier om hvordan man kan bli et bedre menneske og samfunnsborger. Det betyr at selvbevissthet er noe vi må jobbe med hele tida. Av og til handler det om følelser rundt arbeidet, av og til rundt personlighetstypen, av og til rundt de universelle dydene som alltid har hjulpet mennesker til å lykkes.

Mennesker har alltid lært å disponere tida si ut fra oppgavene de har foran dem. For mesteparten av menneskets historie var disse oppgavene ganske tydelig knyttet til tilfredsstillelse av grunnleggende behov. Naturen satte også rammer rundt når ting skulle gjøres. Nå er disse oppgavene mer utydelige, fordi gevinsten ligger så langt i framtida at barna ikke klarer å bli motivert av den. Men den viktigste motiveringen er derfor ikke den ytre motiveringen, det er den indre trangen til å lære om universet. Dette har barna uansett tidsalder. Det er i presentasjonene våre at vi understreker at arbeidet med universet er det samme som å oppnå kompetansemålene, at det å bli et godt fungerende medlem av samfunnet krever at man holder avtaler, disponerer tida si bra, og tilegner seg ferdigheter som gjør at man kan delta i samfunnet. Når vi voksne skiller kompetansemålene fra grunnideene fra kosmisk utdannelse, snakker om matte og norsk som «kjernefag» og andre fag som «kosmiske fag», tar vekk utforskning og erstatter den med oppgaver, at vi beveger oss lenger og lenger vekk fra å være «hjelp til livets utfoldelse».

Det er da viktig at vi leder ved eksempel, at vi også holder en loggbok som barna ser. At vi skriver hva vi gjør i presentasjoner og observasjoner rundt det som skjer. At vi lar barna få vite hvordan vi tenker på tid og disponering av tid. Har man en slik holdning, kommer barna til å se loggboka som en viktig del av deres dagligliv, noe å være stolt av, historien om deres liv. Loggboka blir et vesentlig element i å utvikle frihet med ansvar, kunnskap om seg selv, og tillit til materiellet, klassen og de voksne som jobber med dem.