Tar skolen inn i skogen

På Eidskog montessoriskole har store og små stort utbytte av å bruke naturen som klasserom.

– Noe av det første jeg tenkte da jeg så montessorimateriellet var «kan jeg ta det med ut?». Og det kan man, sier montessoripedagog Ulrika Olsson. Hun synes uteskole og montessoripedagogikken passer perfekt sammen, og forteller at de har dobbelt sett av en del av materiellet nettopp av den grunn.

– Selv om det meste tåler å være med utendørs, blir det helt klart mer slitt.

Hvis større slitasje på materiellet er prisen for å være mye ute, betaler de den gjerne på Eidskog montessoriskole. I Vestmarka helt sør i Hedmark, bare noen få kilometer fra grensen til Sverige, har de naturen tett på skolen. Dette skoleåret er det 56 elever ved skolen, og én dag i uka store deler av året har 1. til 3. trinn uteskole.

Fortroppen fra 3. trinn er godt på vei opp den første bakken. Ulrika sørger for at de bytter oppgaver med jevne mellomrom. Eidskog montessoriskole holder til i det grå bygget bak dem. Foto: Eirin Eikås
Fortroppen fra 3. trinn er godt på vei opp den første bakken. Ulrika sørger for at de bytter oppgaver med jevne mellomrom. Eidskog montessoriskole holder til i det grå bygget bak dem. Foto: Eirin Eikås

 

Ulrika er kontaktlærer for småtrinnet sammen med Mari Johnsen. Klasserommet i dag er ved en gapahuk på Jegeråsen, akkurat mange nok bakker og svinger fra skolen og inn i skogen. Hit kommer de ofte.

– Området er privat, men vi får lov å bruke det så mye vi vil, sier Mari, og forteller at det er mange fordeler med å ha noen faste steder å gå til. Gapahuken med bålplass har plass til alle barna, og det er til og med satt opp en utedo like ved. I tillegg vet elevene hva de går til.

– Elevene kjenner området, og grensene for hvor langt de kan gå er allerede etablert når vi kommer hit. Vi ser at det blir en justis mellom elevene, der de sier ifra hvis noen prøver å bevege seg over yttergrensene, sier Mari.

Får ansvar

Denne gangen har Ulrika tatt med seg sju elever på 3. trinn som fortropp, mens Mari og to assistenter kommer etter litt senere med de resterende 15 elevene. At slitne ben og sultne mager får det de trenger med en gang de er framme, er viktig. Men det er også godt å være den som tar ansvar for fellesskapet. Hvem som får dra i forveien og gjøre klart til de andre, varierer fra gang til gang.

De 23 elevene er delt inn i fem grupper: Bjørn, elg, gaupe, rev og ekorn. Gruppene brukes til å fordele oppgaver, som hvem som skal være fortropp, men også til å lære om for eksempel næringskjeden og hvem som spiser hvem. Samtidig ser de voksne også an hvordan elevene har det. Kanskje kan det å dra i forveien, være akkurat det noen av barna trenger en dag.

– Det å få et ekstra oppdrag gjør at de får ansvar og føler seg større, sier Ulrika, og forteller at det er en fin måte å gi noen av elevene et løft og mestringsfølelse. Å få gå foran alle og være veiviser, kan være det som skal til for at dagen blir god.

Lærer underveis

Det krever samarbeid å få trallen med seg langs jordet.
Det krever samarbeid å få trallen med seg langs jordet. Foto: Eirin Eikås

Alle elever har tatt med seg en vedkubbe hver hjemmefra til uteskolen, og det er blant annet disse fortroppen må få med seg fram til gapahuken. Sammen med materiell, arbeidsbøker, vafler og annet som trengs, er vedkubbene plassert oppi en stor tralle.

Første etappe er en lang, asfaltert bakke opp forbi Vestmarka kirke. Like etter tar asfalten slutt, og snart slynger en grusvei seg innover forbi gårdstun, dyrket mark og skogholt. En snarvei langs et jorde, gjør veien variert. Det siste stykket inn mot gapahuken drar elevene med seg trallen inn en traktorvei som åpner opp skogen.

Å bytte på arbeidsoppgaver, og følge med på kjente merkesteder langs veien, gjør at turen går fortere. Mens to av elevene dytter bak trallen, drar én eller to i stanga foran. Langt framme tar noen andre jobben med å vise vei. Forbi en tett hekk spør Ulrika: Hvem er det som bor her? Gråspurven! svarer flere. Hvorfor liker den seg her? Det er fint å lage reir der inne, svarer en av jentene. Ja, og så liker den å være i nærheten av mennesker.

Høyt oppe lager et par måker leven. En av jentene forteller at hun så mange måker da hun var i Sandnes, og hun vet hvorfor det var så mange av dem. – Det er fordi det er ved kysten!

Fugler og fuglelytting har lenge vært populært blant elevene. Nå er det istid som gjelder, og flere viser stolt fram berg med skuringsstriper langs veien, og forklarer hvordan enorme steinblokker havnet midt blant trærne. Det er også mye å se for den som løfter blikket.

– Her har det skjedd noe siden sist vi var her, sier Ulrika, og peker mot noen høye løvtrær. – Ser dere hvor mange grønne blader det er nå?

Når trallen skal forbi jordet, må det samarbeides godt for å holde den oppe fra grøfta. Og kanskje er det lettere å huske hva allemannsretten og respekt egentlig betyr, etter å ha balansert langs ytterkanten til et nysådd jorde, enn å ha snakket om det i et klasserom?

– Det største og beste klasserommet vi har

Monika Walter er pedagogisk leder på Eidskog montessoriskole, og har vært med siden oppstarten i 2008. Hun er ikke i tvil om at uteskolen er en viktig del av skolehverdagen. I likhet med undervisningen inne, følger også uteskolen årshjulet, og kommer tettere på mange fagområder. Samtidig gjør det godt for gruppetilhørigheten å komme seg ut, og elever som ikke trives like godt i klasserommet får vist seg fra andre sider.

– Som sosial arena er det kjempepositivt. Samhandlingen der er annerledes enn i et grupperom, sier Monika.

– Vi ser at uteskolen passer for alle typer elever, alle barn trives jo med å jobbe praktisk. Det er også en veldig fin måte å få nye seksåringer inn i gruppa på hver høst. Noen av dem synes det er veldig vanskelig å sitte stille, og da er det godt å komme ut. På uteskolen tilrettelegger vi for at de skal få mestring, at de får være med og tenne bålet og får ansvar. Alle barn har god nytte av det, og noen barn har veldig god nytte av det.

I tillegg gir uteskolen montessoripedagogene en god anledning til å observere elevene på en annen måte.

– Vi opplever elevene ute på en annen måte enn inne. I tillegg til det sosiale, får vi også se grov- og finmotorikken deres mye bedre. Naturen er det største og beste klasserommet vi har.